Tøff helg for Caroline!
Caroline lå på en sterk tredjeplass i sammendraget, bare to poeng bak 2. plassen i mesterskapet men det var før hun gjorde hat-trick i kræsj. Dette medfører bl.a. at hennes wild-card opptreden i EM runden på Motorland Aragon ryker.
Det begynte hardt og brutalt på fredagen, da vi kun hadde 2 x 30 min kjøring på banen. Halvveis ut i det andre passet fikk jeg heng på mesterskapslederen Fredrik Wats og gjorde alt jeg kunne for å følge hans tempo. På det som var en helt ny bane for meg, og hjemmebane for ham var ikke dette spesielt lurt, og jeg krasjet etter to runder.
Lørdagen begynte bra. Kvalen kjørtes på vått og jeg hadde pole position med nesten et halvt sekund! Det gikk fortere og fortere, og på slutten av kvalen ble jeg litt for ivrig. Mitt bakhjul spant ut og helgens andre krasj var et faktum, men jeg beholdt 1.startspor (pole position).
Helgens første race ble kjørt på tørt, og jeg fikk en elendig start. Jeg merket på hele kroppen at den hadde fått juling. Det var et hardt race, men jeg kjempet meg i mål på en 5.plass, noe som var helt OK etter omstendighetene.
Søndagen kom og det var atter engang regn. I løpet av vårt 30 minutter lange kval begynte det å tørke opp. Dette var et såkalt drittføre hvor det hverken er vått nok for regndekk eller tørt nok for tørrværshjul. Dette er et føre jeg har veldig lite erfaring med på fra før, og endte til slutt opp på 6.startspor.
14.40 var det racestart, og solen skinte. Jeg fikk en fantastisk bra start og gikk fra 6.startspor til 3.plass ut av første sving. Jeg kjørte fortere enn jeg hadde gjort hele helgen, jeg hadde flyt og jeg hadde alle muligheter. Dessverre hadde jeg mistet verdifull banetid med mine krasjer, og mitt racetempo var litt for dårlig til å henge på de aller beste. Etter halvkjørt løp datt jeg ned en plassering og ble liggende og slåss om 4.plassen og verdifulle poeng. Det var tette fighter hvor vi hele tiden byttet på plasseringene. Ut på siste runden hadde jeg bestemt meg, jeg SKULLE ha den 4.plassen! Jeg ladet for en sen innbremsing, men feilberegnet bremselengden og måtte ta en unnamanøver for ikke å kjøre ned føreren foran meg. Det ble slutt på asfalt, og helgens tredje krasj var uunngåelig. Denne gangen klarte jeg meg ikke like bra
Sykkelen roterte og landet til slutt oppå meg. Høyre ankel og kne ble skadet i krasjen og det ble en sen kveld på Linkøping sykehus. Røntgen viste ingen brudd, verken i kne eller ankel. Worse case senario: røket krosbånd
Etter besøk hos flere leger og en ortoped er foreløpig konklusjon en sterk vridning I kneet og en forstuet ankel. Ikke noe litt fysioterapi og noen rolige uker ikke kan fikse!
Nå er krykkene min beste venn (eller verste). Jeg venter nå på time hos en spesialist og har time igjen hos ortopeden til uken. Jeg er utrolig mye mer positiv i dag enn jeg var for tre dager og en god dose morfin siden på linkøping sykehus. Jeg vet at jeg er i god form både mentalt og fysisk, og at jeg har de beste forutsetningene for å bli frisk igjen FORT!
Til slutt må jeg gratulere svensken Fredrik Wats som var i en klasse for seg selv denne helgen. Han er en fantastisk fører, og på hjemmebane kunne ingen utfordre han om 1.plassen. Det er bare å gratulere!
Mvh Caroline Olsen
Hentet fra www.nmfsport den 20.06.2012